Eksempel på samanhengar

Forklaring

Kompetansemål etter 6. trinn

  • og plassere desimaltal på tallinja og
    tal med ulikt antal desimalar som ein del av posisjonssystemet

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid med tallinja kan støtte forståinga av desimaltal som storleik, avstand og relasjon, og leggje til rette for fleksible reknestrategiar. Bruk av tomme tallinjer og tallinjer med markeringar legg til rette for å plassere og samanlikne desimaltal. Dette synleggjer viktige samanhengar i posisjonssystemet, mellom anna null som plasshaldar, desimaltal som delar av ein heil, og at det finst uendeleg mange desimaltal mellom to tal.

  • og
    ulike strategiar for rekning med desimaltal og
    med reknestrategiar for heile tal

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid kan innebere å byggje vidare på kjende strategiar frå rekning med heile tal, til dømes å dele opp tal, rekne med kjende einingar, halvere og doble. Det handlar også om å utforske og samtale om korleis desse strategiane kan overførast til og tilpassast i arbeid med desimaltal. Bruk av ulike representasjonar, som konkret, teikning, tomme tallinjer og talsymbol, gjer det mogleg å synleggjere og forklare strategiar både munnleg og skriftleg.

  • lage og løyse problem med desimaltal, brøk og prosent og argumentere for eigne løysingar
  • og
    eigenskapar ved to- og tredimensjonale figurar og forklare kva for eigenskapar figurane har til felles, og kva for eigenskapar som skil figurane frå kvarandre

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Arbeid med figurar kan innebere å undersøkje og beskrive eigenskapar som sidelengder, vinklar, parallelle sider, flater og hjørne. Ei tilnærming når ein samanliknar figurar, kan vere å diskutere minimumsdefinisjonar, det vil seie dei eigenskapane som må vere til stades for at ein figur skal vere nettopp den figuren. Arbeid med slike beskrivingar gir moglegheit til å utforske kva figurar har til felles, kva som skil dei frå kvarandre, og korleis figurar kan sorterast og grupperast ut frå eigenskapar. Slik praksis kan støtte utviklinga av omgrepsforståing og evna til å forklare og vurdere matematiske påstandar.

  • og
    symmetri i mønster
  • lage kongruensavbildingar med og utan koordinatsystem

    Forklaring til kompetansemål

    Omgrepsforklaring/didaktisk støtte: Arbeid med kongruensavbildingar kan ta utgangspunkt i praktisk og utforskande arbeid med spegling, rotasjon og parallellforskyving, og kombinasjonar av desse. Dette legg til rette for å resonnere om og grunngi kvifor figurar er kongruente, både visuelt og ved hjelp av koordinatar.

  • radius, diameter og omkrins i sirklar og
    og forklare samanhengen mellom pi og diameteren i ein sirkel

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Utforsking kan innebere å måle radius, diameter og omkrins i ulike sirklar og samanlikne og samtale om det ein oppdagar. Arbeidet kan gi forståing av pi som eit fast forholdstal, og korleis ein gjennom måling og samanlikning kan oppdage og forklare matematiske samanhengar.

  • areal og volum i praktiske situasjonar og
    formålstjenlege måleiningar
  • praktiske problem med areal ved å
    oppdeling og distributivitet

    Forklaring til kompetansemål

    Omgrepsforklaring/didaktisk støtte: Utforsking av areal ved hjelp av oppdeling og distributivitet handlar om å løyse praktiske arealproblem ved å dele samansette figurar opp i enklare delar, rekne ut kvar del for seg og deretter setje saman areala til eit totalareal. Denne arbeidsmåten synleggjer den distributive eigenskapen ved at arealet av ein samansett figur kan forståast som summen av areala til delane. Gjennom å velje ulike måtar å dele opp arealet på blir det mogleg å samanlikne strategiar, grunngi val av framgangsmåte og sjå samanhengar mellom geometrisk oppdeling og rekneuttrykk.

  • og
    strategiar for å
    og rekne ut areal og omkrins

    Forklaring til kompetansemål

    Didaktisk støtte: Utforskinga inneber å måle og rekne ut areal og omkrins for ulike figurar og samanlikne resultata. Arbeidet synleggjer at figurar kan ha same areal, men ulik omkrins, og same omkrins, men ulikt areal. Praktiske aktivitetar, til dømes bruk av tau eller måleband, gir grunnlag for å resonnere om areal og omkrins, og kan vere med på å forklare kvifor enkelte formar gir større areal for ein gitt omkrins, og omvendt.

  • variablar, lykkjer, vilkår og funksjonar i programmering til å
    geometriske figurar og mønster

Undervegsvurdering