Kompetansemål etter 10. trinn

Mål for opplæringen er at eleven skal kunne

delta i spontane og planlagte samtaler om ulike emner
finne informasjon om kjente temaer, og
Å bruke vil si at vi gjør oss nytte av noe eller utfører en handling for å oppnå et mål. Å bruke henger nært sammen med å anvende, forstått som å gjøre bruk av, ta i bruk, for eksempel en metode eller et verktøy.
den i egen produksjon
Forklaring til kompetansemål
Å finne informasjon innebærer å lese, lytte og forstå.
Å bruke vil si at vi gjør oss nytte av noe eller utfører en handling for å oppnå et mål. Å bruke henger nært sammen med å anvende, forstått som å gjøre bruk av, ta i bruk, for eksempel en metode eller et verktøy.
modelltekster i egen produksjon
Å bruke vil si at vi gjør oss nytte av noe eller utfører en handling for å oppnå et mål. Å bruke henger nært sammen med å anvende, forstått som å gjøre bruk av, ta i bruk, for eksempel en metode eller et verktøy.
kunnskap om språk og tekststruktur i egen tekstskaping
undersøke og
Å reflektere er å undersøke og tenke gjennom ulike sider ved egne eller andres handlinger, holdninger og ideer. Vi kan også reflektere over et saksforhold, praktiske aktiviteter eller egen læring. Refleksjon innebærer å prøve ut egne tanker og holdninger for å utvikle bedre innsikt og forståelse.
over ulike sider ved kvensk/norskfinsk kultur og historie og ulike sider ved «tre stammers møte»
Forklaring til kompetansemål
Refleksjon om hvordan kulturarv kan brukes og videreutvikles i ungdomskultur kan inngår her.

Underveisvurdering

Underveisvurderingen skal bidra til å fremme læring og til å utvikle kompetanse i faget. Elevene viser og utvikler kompetanse i kvensk eller finsk som andrespråk på 8., 9. og 10. trinn når de stiller oppklarende og utdypende spørsmål i samtale, og når de formulerer seg muntlig og skriftlig om kjente emner. Videre viser og utvikler de kompetanse når de bruker grunnleggende regler og mønstre for uttale, rettskriving og ordbøying i muntlige og skriftlige tekster. De viser og utvikler også kompetanse når de presenterer emner fra kvensk/norskfinsk kultur og historie, og når de gjør rede for begrepet «tre stammers møte». Elevene viser og utvikler også kompetanse når de leser, identifiserer hovedmomenter i og forstår tydelige sammenhenger i tekster, og når de skaper sammenhengende og sammensatte tekster der informasjon fra kilder er innlemmet på en etterprøvbar og hensiktsmessig måte.

Læreren skal legge til rette for elevmedvirkning og stimulere til lærelyst ved å la elevene utforske og bruke kreativitet og fantasi i varierte oppgaver, alene og sammen med andre. Læreren skal åpne for kreative prosesser der elevene kan få erfare at det å prøve seg fram er en del av det å lære et språk. Læreren og elevene skal være i dialog om elevenes utvikling i kvensk eller finsk som andrespråk. Med utgangspunkt i kompetansen elevene viser, skal de få mulighet til å sette ord på hva de opplever at de får til, og hva de får til bedre enn tidligere. Læreren skal gi veiledning om videre læring og tilpasse opplæringen slik at elevene kan bruke veiledningen for å videreutvikle leseferdigheter og muntlige og skriftlige språkferdigheter, til å bearbeide eget arbeid og til å bruke kvensk eller finsk i ulike kommunikasjonssituasjoner.

Standpunktvurdering

Standpunktkarakteren skal være uttrykk for den samlede kompetansen eleven har i kvensk eller finsk som andrespråk ved avslutningen av opplæringen etter 10. trinn. Læreren skal planlegge og legge til rette for at elevene får vist kompetansen sin på varierte måter som inkluderer forståelse, refleksjon og kritisk tenkning, i ulike sammenhenger. Læreren skal sette karakter i kvensk eller finsk som andrespråk basert på kompetansen eleven har vist både muntlig og skriftlig.

Kvensk eller finsk som andrespråk (KEF01‑01)
Kompetansemål og vurdering

Denne læreplanen er ikke lenger gyldig

Forklaring